Blir en liten oppsummering av flere dager dette her. Er ikke alle dager jeg orker å sette meg ned å skrive.
På onsdag hadde vi en forelesning med ei skjønn dame som har ME og har vært veldig syk. Det var en spesiell opplevelse å høre historien hennes og hva hun har gjort for å komme seg ut av sengen og ta tilbake livet sitt. Tårene trillet hos flere av oss. Hos meg fordi det er så sterkt å kjenne seg igjen i vanskelige situasjoner en annen person beskriver. At andre setter ord på det jeg tenker og føler, når jeg ikke klarer det selv.
Jeg er så lei av å gå å rundt med dårlig samvittighet for ting jeg ikke kan noe for. Jeg er lei av å ikke bli trodd av helsevesenet og det hjelpeapparatet jeg har rundt meg, og jeg er lei av at folk ikke forstår.
Men på en annen side så skjønner jeg at det er vanskelig for random person nr 1 å se at jeg er syk, for jeg ser jo ikke syk ut. Jeg tillater ikke meg selv å vise det som jeg ser på som en svakhet i meg utad. Jeg vil ikke ha stempelet "syk". Og det er egentlig veldig dumt, for det er så grusomt slitsomt å late som. Jeg bruker altfor mye av de få kreftene jeg har på å late som at alt er bra. Det er jo ikke det.. Jeg er syk.
Vi har hatt litt annen undervisning også. Noe de kaller basal kroppskjennskap, som skal lære oss å høre på de signalene kroppen sender igjen. Det er så "lett" å bare overse, når man så gjerne vil noe. Kroppen sier stopp, hjernen sier kom igjen. Det er oftest hjernen som vinner.
Vi har også hatt litt undervisning i hvordan man skal klare å balansere bra mellom aktivitet og hvile. Ting som å be om hjelp, utsette ting som ikke MÅ gjøres, ikke gå rundt å gruble på bekymringer man uansett ikke kan gjøre noe med og å lære seg å si nei.
Den siste blir vanskeligst for meg. Det å kunne takke nei til en invitasjon eller til å få besøk, uten å få dårlig samvittighet og uten å tenke at nå synes alle andre jeg er teit.
Men det er jo faktisk noe i det at istedet for å si ja til noe annenhver dag i en et par uker, for så å falle helt ut å ikke orke noenting i to uker. Så er det bedre å takke ja til noe en gang i uka, og opprettholde det i mange uker fremover.
Igår spiste jeg kokt torsk til middag! Var SÅ redd for at det skulle smake grusomt. Men det var helt ok. Med poteter, gulrøtter og smelta smør, så smakte det nesten som "røkt fisk", bare uten røykesmaken I guess;)
Lurer på hva det er til middag idag! Åh! Kanskje det var idag det var sommerkoteletter! En smak av sol og grilling i øs, pøs regnevær! Det kan jeg like =D
Vi er akkurat tilbake fra en gåtur. Kjørte bort til et sted som het Blåka og gikk langs en skogsvei. Jeg er glad jeg tok med både regntøy og støvler, for idag trengte jeg absolutt det!
Buksa jeg har "arvet" etter Daniel er super, ingenting vann som trekker gjennom noe sted. Jakka mi er en annen sak.. Kliss blaut i nakken! Det er ganske unødvendig kjenner jeg.. Hva er vitsen med å ha oppe hetta, når det gjør at du blir søkkvåt i nakken! >.< (hihi bloggen liker ikke smileyen min;D)
Etter middag er det bassengtrening idag. Gleder meg! Det er så deilig å ligge å slappe av i godt og varmt vann! Jeg tok meg en tur i gårkveld også. Da var det noen av de andre som er her som var og badet, så jeg ble med. Veldig hyggelige folk=)
Tidligere på dagen fikk jeg jammen tatt litt sol også! Det var SÅ avslappende, men veldig varmt, for de har ikke vifte til senga. Nesten så jeg var redd jeg sku steike meg fast i underlaget;D
Jeg skal prøve å få tatt sol litt ofte. I allefall de dagene det ikke er pent vær, eller jeg ikke orker å legge meg ut for å sole meg.
En og en halv time til middag! Kanskje jeg kan få sett en episode av Dexter! Tror snart jeg har sett en hel sesong! Håndarbeid får jeg drive med når jeg har vært her litt lenger. Det er faktisk ganske slitsomt for meg å holde på meg. Mulig mer enn jeg var klar over.
Nei, Dexter here i come! Kanskje jeg kan spise desserten før middag idag! Resten av M-posen;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar